Velhuset kom sjøveien fra Fredrikstad

Slevik Vel fikk flott omtale i en artikkel i magasinet Sommer Fredrikstad. Fikk du ikke bladet i posten, kan du lese artikkelen her.

Tekst: Øivind Karlsen 

De er glad i nærområdet sitt, beboerne på Slevik , og noen av dem er med i Slevik Vel, som ble stiftet i 1978. En velforening som i dag har et av de flotteste velhusene man kan tenke seg. Huset Friedheim troner på toppen av Enghaugfjellet innerst i Slevikkilen.

En prat med noen av styremedlemmene får frem et solid engasjement i velforeningen, en morsom historie om Friedheim og fremtidsplaner som setter samhold i nærmiljøet i fokus.

Friedheim og strandstue

-Vi har det veldig bra på Slevik, og med et så staselig hus som Friedheim er vi jo nødt til å ha en godt fungerende velforening. Her holder vi møter, har sammenkomster og fester. Huset kan også leies  til markeringer av alle slag. I tillegg til Friedheim har vi en strandstue i vårt eie, som leies ut på ukebasis i perioden april/mai til september -og interessen er veldig stor, forteller leder av velforeningen, Christian Askeli Karlsen og styremedlemmene  Ann-Christin Brunzell Rud, Janne Martinsen og Bengt Rydin.

En perle

-Vi er ca. 175 husstander som er medlemmer nå, og tar gjerne i mot flere. Det optimale hadde jo vært om alle husstandene var medlemmer og enda flere personer engasjerer seg i velforeningen. Vi har et kjempeflott velhus å ta vare på og mye moro i tillegg. Slevikkilen og Slevikstranda er dessuten en perle, som ikke helt er oppdaget av alle. I kilen ligger en flott, barnevennlig sandstrand og her er til og med en flåte å svømme ut til.  Men det mangler parkeringsplasser, så besøkende må gjerne gå noen meter for å komme til oss. De som først kommer seg hit, vil gjerne tilbake igjen, sier Slevik Vels representanter.

Vedlikehold

I august skal taket på Friedheim restaureres. Og selv om velforeningen ikke har gjeld på det ærverdige huset, går det mange penger til vedlikehold. Mye gjøres på dugnad gjennom blant annet driftsgruppa i velforeningen.

Søndagsåpent

Friedheim er åpen noen timer midt på dagen hver søndag. Da lukter det vafler nesten ned til kilen. Turgåere og folk som vil slå av en prat kommer gjerne innom og tar seg en pølse i vaffel eller en kopp kaffe. Noen ganger er det utstillinger, og i følge de flotte, nye nettsidene til velforeningen, er huset åpent for liten og stor, utflytter, innflytter, slekt og badegjester.

-Gjennom året arrangerer vi noen fester. Vi har en ”Herreklubb” og nå opprettes en egen avdeling eller klubb for ”Slevikfruene”.  En matklubb er også oppe og går igjen etter en liten ”downperiode”.  Nå i juni har vi hatt aktivitetsdag med fotballkamp på løkka og i august er det markedsdag på Slevik skole, sier Ann-Christin Brunzell Rud, Janne Martinsen,  Bengt Rydin og Christian Askeli Karlsen.

Friedheim-fakta

Det er ikke alle forunt å eie et staselig hus, som ble reist første gang på slutten av 1700-tallet. Slevik Vel eier og driver Friedheim, som egentlig ble bygget og reist i Nygaardsgata 21, midt i Fredrikstad.

Gjennom årene har huset skiftet eier flere ganger, og ble kjøpt av direktør Arvid Ruths i 1916. Han kjøpte også en tomt på Slevik på toppen av Enghaugfjellet -og ønsket å flytte huset sjøveien fra Fredrikstad til Slevik. Huset fikk navnet Friedheim etter Ruths hustru Frieda.

I 1929 solgte Ruths huset til Anders Holth for 14.000 kroner, og i 1978 ble det Slevik  Vels eie for 550.000 kroner. I kjøpet inngikk i tillegg til huset, en strandhytte, en brygge og en 24 måls tomt.

Gerd Solbakke skriver dette på Slevik Vels nettsider:

” Huset var dessverre nokså forfallent da velet overtok. Taket var utett og måtte legges om, verandaen på forsiden av huset var helt falleferdig og ellers var det malingsslitt over alt. I kjøkkenet hang taket i en bue og det drysset sagmugg så fort noen smelte med en dør. I spisestuen var alle veggdekorasjonene malingflasset og sprukne. Dette fikk Ivar Bru rede på, så han skrev et brev til husstyret om at hvis vi var interessert i å bevare dekorasjonene skulle han koste oppussing, noe vi mottok med glede. Som dere skjønner var det mye velvilje for å få huset på fote igjen. Damegruppa påtok seg å skaffe til veie alt inventar. Så det ble tur til Porsgrunn etter servise, tigging av gamle møbler og etter hvert anskaffelse av nye”.