Historie
25. November 1735 utgikk et kongelig skriv om at ladestedet på Vestsiden av Glomma også kalt Hestehagen ble godkjent som forstad til Fredrikstad (nå det som kalles Gamlebyen). Samtidig ble det bestemt at ingen skulle få bygge nye hus i forstaden, eventuelle interesserte skulle henvises til byen innenfor vollene. Altså byggeforskrifter den gangen også. Våren 1788 kom Skipsfører Lars Mørch som var fra Melsomvik ved Tønsberg til forstaden. Det skulle vise seg at Mørch var en overmåte dyktig forretningsmann som så at forstaden hadde store muligheter. I slutten av 1700 årene var det blitt lempet på byggeforbudet, så Mørch kunne sette i gang med å bygge sitt første hus ved Kongeveien. Huset lå der vi i dag finner Nygaardsgt. 21. Mørchs eiendom hadde tomt helt ned til Glomma. Her anla han en stor kai som han senere fikk bruk for til sine mange skip. Det er den kai og et av Mørchs skip som er gjengitt på maleri i spisestuen på Friedheim, slik det er malt av Ivar Bru.
Huset ved Kongeveien er utrolig nok etter mye om og menn blitt Sleviks Velhus og det har i mellom tiden hatt mange eiere. Den historien skal her fortelles.
I 1807 solgte Lars Mørch huset til Anders Mørch. Huset ble deretter i 1816 solgt til Skipsfører Nils Kloed. Kloed solgte i 1827 igjen til Anders Mørch eldste sønn Jakob. I 1844 avhentet Jakob huset til sin bror Anders. I 1897 overgikk huset til Fredrikstad Kommune og i 1916 delvis til Fredrikstad Privatbank. I de 19 årene var nok huset brukt til forskjellig aktiviteter, havnekontor, og arbeidskontor. På døra mellom biljardrom og en alkove ser vi at det står malt ”arbeidskontor”.
I 1916 kjøper direktør Arvid Ruths huset for nedriving. Samme år kjøper også Ruth en tomt av Ole Antoniussen på Slevik for en sum av KR 2.000,-. Huset blir deretter fraktet sjøveien til Slevik og satt opp igjen på denne tomten. Huset fikk da navnet Friedheim etter Ruths hustru som het Frieda. I 1929 selger Ruth huset videre til Anders Holth. Prisen var da KR. 14.000,-. Anders Holth beholder eiendommen frem til 1978 da han bestemmer seg for å selge den til Slevik Vel for en pris av KR. 550.000.-.
Nå ligger altså huset som ble bygget av Lars Mørch for over 200 år siden i det som den gangen var forstaden til Gamlebyen på en høyde innerst i Slevikkilen, med utsikt over Onsøys vakreste skjærgård og har blitt velhus. Så hvordan gikk nå dette til?
Det hele begynte med dannelsen av motorbåtforeningen. I den forbindelse ble stranden og strandlinjen frem til Buvik regulert til friområde. Forsommeren 1976 var Norheim med på en gubbetur på fjorden hvor også advokat W. Mordt var med. Han kommer i snakk med Norheim som uttrykker sin misnøye med at strandlinjen til hans klient Holdt var blitt regulert bort. Under samtalen som videre utspant seg ble Norheim invitert til Mordts kontor for å snakke videre om et eventuelt salg av Friedheim. Norheim diskuterte saken med Inger Aasheim og begge var enige om at dette skulle la seg gjennomføre, og at Norheim skulle legge det frem på et velmøte.
Referat fra møte 08.09.76:
”Herr Anders Holths eiendom på Slevik er til salgs og det har reist seg spørsmål om Slevik Vel burde forsøke å erverve eiendommen. Det ble en del diskusjon om saken, men alle inngikk i samme retning, nemlig den at anledningen ikke burde gå vellet upåaktet hen og det ble gjort enstemmig vedtak om å undersøke muligheten for overtagelse. Til å undersøke forholdene rundt salget og eventuelt innlede forhandlinger med Holth ble denne komiteen valgt: Eivind Norheim formann, Inger Aasheim, Kjell Martinsen, og Anton Pettersen styrerepresentanter og supplerende medlemmer.
Advokat firmaet Mordt og Mordt som er Herr Holdts advokater ble i brev underrettet om ovenstående vedtak. Det skulle vise seg at denne komiteen skulle få litt av en jobb for å få brakt kjøpet i havn. Utvalget utarbeidet et tilbud på 450.000.- men fikk et motforslag på 750.000 noe Holdt nok uten vanskeligheter kunne fått på det åpne markedet. Men etter god innsats fra våre komitemedlemmer kom prisen ned på kr 550.000,-. Et meget godt tilbud. Komiteen mente at uten Mordts hjelp hadde kjøpet av Friedheim vært lite sannsynelig. En fordel til var kanskje at Anders Holth i sin tid var en av stifterne av Slevik Vel og også æresmedlem.
Så startet kampen om finansieringen opp. Det ble søkt kommune og fylke. Kjell Martinsen foreslo andelsobligasjoner. Her trekkes også frem referatet fra protokollen. Det er fra årsberetningen 1977, sitat:
Når årsberetningen ikke blir historiens lengste så skyldes det at det kun har dreid seg om en sak nemlig kjøpet av Friedheim. Til gjengjeld er denne saken så stor og viktig at den neppe finner sin like i Vellets historie. Det har i denne anledning vært holdt en rekke møter i forskjellige konstitusjoner og de siste møtene har dreiet seg om finansieringen. Etter at den første aksjonen med andelsobligasjoner ikke hadde gitt det forventede resultat gikk man ut med et nytt tilbud om andelsobligasjon som ga 8% rente og man henvendte seg da ikke bare til Slevikbeboere men til et langt større publikum. Resultatet av denne aksjonen er at vi nu har solgt ca. 440 obl. og salget er ennå ikke avsluttet
Onsøy kommune har bevilget KR 30.000,- som var en betingelse for å få KR 50.000,- fra Østfold Fylke. Videre har Onsøy Kommune garantert for KR 100.000,- for strandlinjen. Hva denne sum skal dekke står det igjen å forhandle om. Slik som stillingen står nå er ca KR 400.000,- sikret og det ser ut til at vellet kun trenger å låne KR 150.000,-.”
Styret -78 form. A Wilhelmsen, visef. Tore Helminsen, sekr. Øistein Tvete, kas. Jan Tvete, styrem. Bernt Olsen, Arvid Andersen, Kari Sørensen. Som vi vet gikk dette fint, lånet ble innvilget og strandlinjen slapp vi å selge til kommunen, vi klarte nemlig å betale tilbake de 100.000,- kr og nedbetaling av gjeld har gått fint. Alle var beredt til å gjøre en innsats.
På et ekstraordinært årsmøte på Enigheten 29.05.78 ble der under punkt 2, innkomne forslag gitt ordet til Gunhild Aasheim som var formann i damegruppa. Damegruppa hadde foreslått for årsmøtet at gruppa skulle disponere Strandstua denne sommeren til kioskvirksomhet. G. Aasheim opplyste at gruppa ved nærmere ettertanke skjønte at planen vanskelig lot seg gjennomføre uten strøm og løyve m.m. Dette er for illustrere at det ikke skortet på pågangsmot.
På samme årsmøte ble det valgt husstyre og finansgruppe. I husstyret ble valgt: Gerd Solbakke (Damegruppa), Astrid Wilhelmsen (Styret) og Reidar Brattli (Fritt valgt). I finansgruppa: Berit Pettersen (Damegruppa), Jan Tvete(Styret), og Roger Jenssen (Fritt valgt). Nå var vi en stor stab som kunne ta fatt på et kjempeprosjekt. Den 13.09.78 ble det første medlemsmøte holdt på Friedheim.
Etter dette ble aktiviteten stor med kurser av forskjellige slag, starting av ungdomsgruppe, salg av kaker og kaffe på søndager og mye mer. For ikke å snakke om dugnaden og utleie av huset. Husstyret fikk gehør om å bruke arkitekt Bjørn Janke som rettleder for restaureringsarbeidet, hvilket han påtok seg uten vederlag. Han var en god støttepilar og ha da forslag og meninger strømmet inn. Vi må da ikke glemme at vi har med et 200 år gammelt hus å gjøre og at en uvettig forandring kan ødelegge helheten fra opprinnelsen. For å si det med Jankes ord: Det forplikter å ta hånd om et gammelt hus.
Huset var dessverre nokså forfallent de velet overtok. Taket var utett og måtte legges om, verandaen på forsiden av huset var helt falleferdig og ellers var det malingslitt over alt. I kjøkkenet hang taket i en bue og det drysset sagmugg så fort noen smelte med en dør. I spisestuen var alle veggdekorasjonene malingflasset og sprukne. Dette fikk Ivar Bru rede på, så han skrev et brev til husstyret om at hvis vi var interessert i å bevare dekorasjonene skulle han koste oppussing, noe vi mottok med glede. Som dere skjønner var det mye velvilje for å få huset på fote igjen. Damegruppa påtok seg å skaffe til veie alt inventar. Så det ble tur til Porsgrunn etter servise, tigging av gamle møbler og etter hvert anskaffelse av nye.
Skrevet av Gerd Solbakke.